Viktig innføring av straffebestemmelse om lønnstyveri
Endringene i straffeloven, arbeidsmiljøloven, lov om obligatorisk tjenestepensjon og allmenngjøringsloven skal særlig bidra til forsterket strafferettslig og administrativ oppfølging av arbeidslivskriminalitet. Arbeids- og sosialdepartementet: LOV-2021-06-11-59 om endringer i arbeidsmiljøloven mv. (tiltak for å bekjempe arbeidslivskriminalitet).
Del I trådte i kraft 1. juli 2021, og 1. januar 2022 trer resten av endringene i kraft. Viktig her er blant annet endringene i straffeloven.
Fra forarbeidene:
Det legges til grunn at lønnstyverihandlinger utgjør et ikke ubetydelig problem i norsk arbeidsliv. Risikoen for at seriøse virksomheter skal utkonkurreres av virksomheter som underbetaler, gjør dette til en stor samfunnsmessig utfordring. Handlingene er klart straffverdige og oppfyller det skadefølgeprinsipp som ble lagt til grunn som grunnvilkåret for kriminalisering i forbindelse med utarbeidelsen av dagens straffelov. Maktubalanse og mangel på ressurser hos mange av dem som rammes, gjør det videre mindre sannsynlig at disse forholdene følges opp med privatrettslige virkemidler. Det legges til grunn at lønnstyverihandlinger i dag i liten grad blir straffeforfulgt.
Det finnes straffehjemler både i allmenngjøringsloven og straffeloven som etter omstendighetene kan ramme tilfeller av lønnstyveri. Disse bestemmelsene tar imidlertid først og fremst sikte på å straffe andre sider enn det lønnstyveriforslaget tar sikte på ramme. Det å bevise at arbeidstaker har vært utsatt for tvang kan dessuten være krevende.
Lønnstyveribestemmelsen vil supplere de straffebestemmelser som allerede finnes. En straffebestemmelse som særlig tar sikte på lønnstyverisituasjonen vil bidra til en bedre balanse mellom hvordan samfunnet behandler arbeidsgivere som «stjeler» fra sine arbeidstakere og arbeidstakere som stjeler fra sin arbeidsgiver.
Ny § 395 om lønnstyveri lyder:
«Den som utilbørlig og med forsett om en uberettiget vinning for seg selv eller andre misligholder plikt til å yte lønn, feriepenger eller annen godtgjøring som arbeidstaker har rett til etter avtale eller bestemmelse i lov eller forskrift, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.»
Ny § 396 om grovt lønnstyveri lyder:
«Grovt lønnstyveri straffes med bot eller fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om tyveriet er grovt, skal det særlig legges vekt på om overtredelsen gjelder en betydelig verdi, har et systematisk eller organisert preg eller av andre grunner er særlig krenkende eller samfunnsskadelig.»
Slik lønnstyveribegrepet brukes, rommer det et bredt spekter av situasjoner hvor fellesnevneren er at arbeidsgiver bevisst beriker seg av arbeidstakers lønn eller annen godtgjøring. Det typiske eksempelet er at det ikke betales lønn i det hele tatt, eller at lønnen er for lav i forhold til hva som følger av lov eller avtale. Dessuten ligger det i endringen at lønnsutbetalinger ikke skal skje kontant, men over bankkonto.
Videre er det slik at endringer i straffebestemmelsen i Arbeidsmiljøloven medfører økt strafferamme generelt, fra 3 til 5 års fengsel. Det synes klart at lovendringene søker å demme opp for arbeidslivskriminalitet.
TA KONTAKT MED ADVOKAT
Ta gjerne kontakt med advokat Anders Venemyr på e-post av@sandvikaadvokat.no eller telefon 902 07 755 ved spørsmål om lønnstyveri.
Vi er her for deg!
Advokat Anders Venemyr har lang og omfattende erfaring med anti-korrupsjon, compliance og arbeidsrett. Han har løpende oppdrag for en rekke bedrifter som søker hans bistand ifm håndtering av compliance, anti-korrupsjon og arbeidsrettslige problemstillinger.
