Avtaler og kontraktsrett

Taushets- og konfidensialitetserklæringer og ny lov om forretningshemmeligheter

Taushets- og konfidensialitetserklæringer og ny lov om forretningshemmeligheter

Det er ikke uvanlig i forbindelse med avtaler og kontrakter å enten ha klausuler eller erklæringer om taushet- og konfidensialitet. Tradisjonelt kan dette ha vært mange «ord» uten særlig presist innhold.

Det foreligger etter min oppfatning to hovedutfordringer:

1. Den første utfordringen har vært å beskrive hva som egentlig skal holdes konfidensielt, og

2. Den andre utfordringen har vært å beregne og få gjennomslag for hvilket økonomisk tap den krenkede har lidt, altså beregning av erstatning og annet vederlag.

Det kommer en ny lov om forretningshemmeligheter som ventelig vil tre i kraft i løpet av 2020. Der er det et svar på den første hovedutfordringen, nemlig en definisjon på forretningshemmeligheter:

a) Er hemmelige. Tradisjonelt het det at de skulle være «foretaksspesifikke». Det sentrale er uansett at opplysningene ikke må være allment kjent eller lett tilgjengelig blant dem som normalt beskjeftiger seg med slike opplysninger. Også en sammenstilling av ellers kjente opplysninger kan anses som «hemmelige» i lovens forstand.

b) Har kommersiell verdi som følge av at de er hemmelige. Både faktisk og kommersiell verdi omfattes, men det må gjelde en verdi i markedet.

c) Innehaveren har truffet rimelige tiltak for å sikre. Dette omfatter fysiske eller tekniske tiltak for å hindre tilgang, men kan også være grunnet i kontrakt, tydelig merking eller lignende. Det kan ifølge Høyesterett også «ligge i situasjonen», slik at det ikke i alle tilfeller innebærer en aktivitetsplikt for innehaver.

Definisjonen må sees på som en presisering av bestemmelsen i Markedsføringslovens §28. Det knytter seg en del rettspraksis til denne bestemmelsen, men det er en stor fordel at det blir tydeliggjort hva som etter lovforslaget er relevante forretningshemmeligheter.

I enkelte tilfeller vil og bør kontraktsparter prøve å regulere eller presisere hva som er konkrete forretningshemmeligheter akkurat i deres forhandlinger eller hva det måtte være. Dette er nødvendig dersom man skal ha noe håp om å kunne få kompensasjon ved eventuelle krenkelser eller brudd. Konkretiseringer bør komme frem i egne klausuler i kontraktene, eller som et eget tillegg/vedlegg til kontrakter. Basert på lovforslaget har partene nå insentiver til ytterligere å konkretiser hva som er beskyttelsesverdig i deres sak eller forhandling. Dette kan også vi i SAK gi konkrete innspill og råd om.

Dersom man har fått aksept eller medhold i at det foreligger et brudd på loven eller avtalen, så kan en part etter lovforslaget få vederlag og/eller erstatning. Det angis flere betalingsalternativer, og også dette kan vi SAK gi veiledning og bistand om, basert bl.a. på tidligere praksis i domstolene som fortsatt vil være relevant.
I tillegg er det nå blitt en egen straffehjemmel i loven for det loven kaller «grove inngrep», hvor vurderingen etter loven skal baseres på skaden som er påført, herunder på omdømme, vinning og art og omfang ellers.

Slik jeg ser det, vil det viktigste være å fortsatt presisere hvilke forretningshemmeligheter som ønskes beskyttet, og det er heller ikke noe i veien for at man avtaler nærmere hva som skal kunne være konsekvensene ved krenkelser også ut over lovens anvisninger. Også det vil vi i SAK kunne gi råd og bistand om.
Men det kommer altså en lov som forutsatt riktig anvendt kan gi betydelig hjelp og støtte til å håndheve forretningshemmeligheter.

TA KONTAKT MED ADVOKAT

Ta gjerne kontakt med advokat Anders Venemyr på e-post av@sandvikaadvokat.no eller telefon 902 07 755.

Vi er her for deg!

Advokat Anders Venemyr har lang og omfattende erfaring med kontraktsforhold og avtalerett. Han har løpende oppdrag for en rekke bedrifter som søker hans bistand i kontraktsforhandlinger og tolkninger av kontrakter.

Navn*

Epost*

Telefon

Din henvendelse

Alle henvendelser er underlagt taushetsplikt

Leave a Reply